Lotte Konow Lunds utstilling i Galleri Wang bekrefter hennes posisjon som en utfordrende og viktig stemme i norsk kunstliv. Hun er tidligere innkjøpt av Norsk Kulturråd og Museet for samtidskunst. Denne gangen har også Nasjonalgalleriet sikret seg en bolk av vegginstallasjonen "Solitude for many".
–I could...
messer en kvinnestemme monotont, billedlagt med nær- bilder av en saks, en tent sigarett, en salmiakkflaske, vannflekker på badegulvet. "I could.." innledes hvert stillbilde med, og stemmen uten ansikt skisserer ulike scenarier å dø på i eget hjem. Lotte Konow Lunds videoarbeid "Domestic Violence" er en absurd utgave av statistikken som sier at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Den er et visualisert ubehag. Ubehag av den typen som fremkalles hvis man lar tankene slippe løs, sånn litt på siden av det hverdagslige, og man følger tankerekken helt ut"
Individets sårbarhet i møte med virkeligheten er gjennomgangstema i Konow Lunds utstilling "Solitude for many". Tematikken følges opp og utdypes i tegninger som utgjør en vegginstallasjon. Kunstneren har utviklet en teknikk der figurene langsomt formes, en scenografi som utvikles over tid - som ruter i film. Et filmspråk i tegning. Hårfine tusj- tegninger, der omgivelsene er de samme fra tegning til tegning, mens figurene antar ulike posisjoner. De dekomponeres og deformeres. Andre elementer kommer inn og tar over. Virkeligheten oppløses. Det er en suggerende fortelling som munner ut i kaos uten at man riktig fatter hva som skjer.
Kunstneren har tidligere benyttet seg selv i videofremstillinger av fortettede psykologiske tilstander. På denne utstillingen trekker hun også inn nye figurer. I galleriets 2. etasje er videoarbeidet "Lost Real Time" montert vis-a-vis et større tegneprosjekt; "Stolen Faces", - 126 portretter av mennesker tilknyttet kunstnerens miljø. I "Lost Real Time" ser vi kunstnerens ansikt på to monitorer. Det ene viser hennes unge, åpne, bejaende ansikt – avbrutt med jevne mellomrom av et slag mot ansiktet. Vi ser bare reaksjonen, ikke den som slår. Den andre monitoren viser det samme i langsomt tempo. Det sensuelle blir tydelig midt i smerten. Et meget sterkt videoarbeide som tar opp i seg tematikken om individets sårbarhet på ulike plan. Ikke minst utvides tolkningen når arbeidet stilles mot et slagkraftig kunstmiljø - på veggen midt imot.