Et særdeles bredt tilfang av temaer og innfallsvinkler setter et tydelig preg på Stenersenmuseets utstilling av tegninger, fotografier og videoverk (noen opptil ti år gamle), og kan trolig knyttes til kunstnerens utprøvende og ustoppelige nysgjerrighet på verden rundt seg. Konow Lund forholder seg bevisst til tidens billedstrøm: Pressebilder, filmscener, fjernsynsprogrammer, billedalbumet.

Mørk liv

De to innledningsvis nevnte prosjektene har ledet til sentrale verk i utstillingen, "Why do I draw/ Hommage a Dagny Tande Lid" og "Why do I draw/ Images from The Innside". Ikke minst sistnevnte fengselsserie fungerer godt - også uten bakgrunnshistorien. De mørke pennetegninger mot en svart vegg viser enkeltobjekter som en bamse, et bønnekjede, en brudekjole og en flaske Vodka, og minner om hjerteskjærende ensomhet.

Behandling av portrettgenren, kvinneperspektivet og blandingen av det lekne og tragiske, karakteriserer kunstnerskapet. Disse flyter sammen i "Self-Portrait as Five Dictators And a Victim", der en rosa vegg danner bakgrunn for små selvportretter med lånte trekk fra Saddam Hussein, Ayatollah Khomeini, Francisco Franco, Idi Amin, Adolph Hitler og Anne Frank.

Ansiktstrekk glir over i hverandre, kjennetegn vises frem eller viskes ut, godt blir ondt og omvendt. Kort sagt: Kunstneren gir et innblikk i de begrensninger og muligheter som ligger i så vel portrettgenren som forestillinger omkring identitet.

Representasjon

Politikere og underholdningsartister vet å iscenesette seg selv innenfor det massemediale. John F. Kennedy var foregangsfigur, og sammen med Thor Heyerdahl og en rekke andre danner han motiv for Konow Lund. Gjennom kyndig strek og undersøkende holdning til moderne ikonografi, viser kunstneren hvordan det kollektive inkorporeres i det personlige, det ideelle i det reelle, makt i avmakt, likhet i ulikhet.

Men utstillingen er også - og ikke minst - lattervekkende. Et eget rom består av videoverk, fra 1997 og frem til i dag. Monitorene står tett sammen, og lyden fra hver enkelt skaper en sann kakofoni. Likevel: Her er en nøkkel til kunstnerskapet: Lotte Konow Lund spiller gjerne hovedrollen selv i de korte snuttene, lagt i loop.

Vi ser kunstneren stige rasende opp foran skjønne Scarlet o'Hara i "Tatt av vinden" og deklamere sammen med henne "I'll never be hungry again". I "Baby Face Assassin" har tapet av en plastdings med bilde av Ole Gunnar Solskjær på, brakt henne i følelsesmessig oppløsning. "You ignore me" roper hun ut etter en som tydeligvis forlater en sti som er romantisk dekket av høstløv. Scenens selvopptatte monster innbyr til brysom selvransakelse.

Utstillingen var til 16. september 2007