Fyrstikkalleen skole, Oslo
Fedigstilt august 2010
Oppdragsgiver: Oslo Kommune, kulturetaten

Materialer:
Glass, gummi, wire aluminiumsrør

Rommet:
Inngangpartiet til skolen, et avlangt og smalt søylerom med en glassvegg som følger hele fasaden. Høyden er ca 8 meter til himling. Intensjonen har vært å følge arkitektur , med rommets utfordinger, farge og glassveggen, ute og inne lys. Det er viktig at arbeidet kan oppleves på forskjellige måter innenifra, fra forskjellige vinkler, utenifra og mens man beveger seg, Arbeidet måtte ikke kunne utsettes for hærverk, dette er en skole for 7 til 13 trinn, nederste del av verket er derfor over 3,20 over bakken. Teksten og materialbruken måtte ta hensyn til brukerne,

Med Hver dag vokser du litt har jeg arbeidet med å tegne i rommet, og arbeidet gir en illusjon av å være tredimensjonal, dette for å gi et annet og imaginært forsvinningpunk i rommet som er ment for å gjøre rommet bredere. Ordene er skrevet i perspektiv og har fått en skygge, Ordene er skrevet med 10 000 fasettskårne glassperler, mens skyggen består av 20 000 gummikuler.
Teksten er ment som en trøst og et varsel,( en dag er du størst, men det innebærer også at du en dag vil forlate skolen) og jeg håper den vil feste seg hos elevene over tid. Ordene er bevisst fra min side en kjensgjerning . Jeg ønsket å si noe som er en selvfølge men som det alikevel er mulig å oppdage som om man aldri har sett det tidligere som en erkjennelse.

Om materialene: Arbeidet har en  tekstil kvalitet, det er en renning som henger med perler på. Jeg ville bruke noe som ikke var plassert i kulturell forstand. Perlene forandrer seg hele dagen med lyset, mens gummien blir som et statisk uttrykk mot perlene.

Setningen er tegnet i perspektiv, men henger i fra ett alluminiumsrør.  For brukerne, elevene og lærerene er det tenkt på at man skal oppdage materialene, hvordan lyser virker perspektivet og fargene sakte og over tid i årstider og i løpet av dagen. Arbeidet er opplyst på kveldstid.